Meny
Gjeste-artikler
Søk i disse sidene
Side-info
|
Intro: - Hvorfor så kraftig?
Hvor kommer den fra?
I det indre øret finnes de såkalte hårcellene. Hårcellene vibrerer i takt med lydbølgene og berører tilhørende nerveceller. Slik omdannes lydbølgene til nervesignaler som sendes til hjernen. Det er tusenvis av hårceller. Noen jobber med de mørke tonene, andre med de lyse. Faktisk jobber hver hårcelle bare med en bitte liten bit av toneområdet. Hårcellene skades lett. F.eks. av høy lyd, enkelte medisiner, osv. Skadede hårceller medfører vanligvis at hørselen blir dårligere i de toneområdene som disse hårcellene jobber med. Det medfører også at nervesystemet og hjernen forsøker å skru opp lydstyrken på disse toneområdene. Nervesystemet og hjernen forsøker på denne måten å gjøre noe av den jobben hårcellene skulle ha gjort. Veldig snillt, men dessverre forsterker dette også støyen som ødelagte hårceller lager og bakgrunnsstøyen som alltid er tilstede i nervesystemet. Faktisk er nervesystemets og hjernens ekstra forsterkning det største problemet for de som virkelig plages av sin tinnitus. Det samme skjer dersom man oppholder seg i alt for stille omgivelser eller har betydelig nedsatt hørsel. Nervesystemet og hjernen forsøker å skru opp lydstyrken, og da forsterkes også støyen som alltid er tilstede i nervesystemet. Hvorfor forsterkes den? Selv i vår siviliserte tid er hjernen fremdeles veldig innstilt på å finne ut om vi er i fare og må beskytte oss. Altså slåss eller flykte. Ukjente lyder krever umiddelbar oppmerksomhet. Tenk deg at du er i skogen en mørk høstkveld. Plutselig hører du en ukjent lyd ikke langt fra deg. Ulv? Bjørn? Det kan stå om liv eller død. Derfor er nervesystemet og hjernen ekstra hjelpsomme når ukjente lyder dukker opp. De forsterker disse lydene og tvinger oppmerksomheten til å overvåke dem. Så lenge oppmerksomheten din forsøker å identifisere lyden (mens den også er på vakt mot hva annet som kan skje), er det ikke mulig å ringe hjem og spørre når onkel Kurt har fødselsdag. Oppmerksomheten har en viktigere jobb: Flykte eller slåss? Inntil det er en avklaring på hvorvidt den ukjente lyden betyr fare eller er falsk alarm, er oppmerksomheten rettet mot dette problemet. Omsider ser du en bekjent komme med hunden sin. Nå forstår du at lyden ikke representerte fare. Først nå kan du slappe av. Først nå er det mulig å ringe hjem og spørre når onkel Kurt har fødselsdag. Slik er det med tinnitus også. Så lenge du stusser på om lyden egentlig kommer av en farlig sykdom eller er begynnelsen på at du blir døv, tvinges oppmerksomheten til å overvåke den. Først når du forstår at lyden er harmløs og ikke varsler noe farlig, kan oppmerksomheten tas bort fra den. Les mer i boken Selvhjelp ved tinnitus: Hvordan mestre plagsom øresus. © Copyright Stein Thomassen. Lag gjerne link til disse sidene. Kopiering forbudt uten tillatelse. Opprettelses-dato: 2007.02.13 @ 20:21 | Nyttig bok:
Bøker på engelsk
Consumer Handbook on Tinnitus (Richard S. Tyler (redaktør)) (Nyttig, bred og grundig info.) Tinnitus: Questions and Answers (Jack A. Vernon, Barbara Tabachnick Sanders) (Lettlest. Nyttig og bred info om tinnitus.) Tinnitus Retraining Therapy: Clinical Guidelines (Jastreboff, Henry, Robb, Trune) (Oversiktlig, grundig, relativt lettfattelig.) Hyperacusis: Mechanisms, Diagnosis, and Therapies (Baguley & Andersson) (En av de få bøkene om lydallergi. Tung å lese.) Tinnitus Retraining Therapy: Implementing the Neurophysiological Model (Pawel J. Jastreboff, Jonathan W. P. Hazell) (Referanse-verket for TRT-behandleren.) Psychological Management of Chronic Tinnitus, The: A Cognitive-Behavioral Approach (Jane L. Henry, Peter H. Wilson) (Referanse-verket for kognitiv-behandleren.) |


Intro:
Toppen 

